En ornamental tatovering bygger først og fremst på dekorative former, mønstre, symmetri og balanse. Stilen kan være både svært detaljert og ganske enkel, men felles for uttrykket er at selve formen og komposisjonen står sentralt.
Ornamental tatovering henter ofte inspirasjon fra blant annet geometri, mandalaer, dekorative mønstre, tekstiler, folkekunst, smykker og ornamentikk. Mange design lages for å følge kroppens naturlige linjer og kan derfor fungere spesielt godt på områder som bryst, rygg, mage, armer og bein.
En ornamental tatovering kjennetegnes ofte av symmetri, repetisjon og nøye oppbygde mønstre. Linjer, prikker, geometriske former og sorte partier kan kombineres på mange forskjellige måter.
Pointillism og dotwork brukes også ofte for å skape skygger og mykere overganger i mønsteret. Samtidig kan enkelte design være bygget opp nesten utelukkende av rene linjer og åpne områder.
Det finnes ikke én bestemt oppskrift på hvordan Ornamental skal se ut. Noen tatoveringer har et fint og delikat uttrykk, mens andre bruker kraftigere linjer og større sorte flater.
Mønsterarbeid er en viktig del av ornamental tatovering. Geometriske figurer kan repeteres og bygges sammen til større komposisjoner, mens mer organiske design kan hente inspirasjon fra blomster, blader, tekstiler og tradisjonell ornamentikk.
Mandalaer er også vanlige innen stilen. De bygges ofte opp rundt et symmetrisk sentrum og kan enten brukes som et selvstendig motiv eller inngå som en del av et større design.
En ornamental tatovering trenger heller ikke å forestille noe konkret. I mange design er mønsteret og formen selve motivet, og tatoveringen lages først og fremst for å skape et dekorativt uttrykk på kroppen.
En av styrkene ved Ornamental er muligheten til å forme tatoveringen etter kroppen.
Et design kan følge midtlinjen på ryggen, ramme inn brystet, bevege seg rundt en arm eller følge formen på et lår. Symmetriske tatoveringer kan også plasseres slik at kroppens egen symmetri blir en del av komposisjonen.
Når en ornamental tatovering planlegges, handler det derfor ikke bare om selve tegningen. Plassering, retning og hvordan mønsteret beveger seg over kroppen har stor betydning for det ferdige uttrykket.
